Statsbudsjettet for 2018

12. oktober 2017

Deloitte analyserer skatte- og avgiftsnyhetene for næringslivet i statsbudsjettet for 2018.

Tidspunkt Torsdag 13. august 2015 kl. 18.00
Sted Restaurant FIAT Kongens Nytorv 18 , 1050 København K

I dag den 12. oktober 2017 har regjeringen lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. De planlagte satsendringene i skattereformen er gjennomført, mens tiltak for å hindre overskuddsflytting fortsatt lar vente på seg. Etter at samarbeidsavtalen med sentrumspartiene er utløpt forsøker regjeringen likevel å gjennomføre ett av de mer kontroversielle punktene i avtalen, ved å foreslå utfasing av eiendomsskatt på produksjonsutstyr i industrielle anlegg.

Nedenfor følger en gjennomgang av hovedpunktene i regjeringen forslag.

1. Skattereformen og endringene i skattesatser

Med dette budsjettet fullføres skattereformen i tråd med skatteforliket hva gjelder endringene i skattesatsene.

Skattesatsen på alminnelig inntekt er nå redusert med 5 %, fra 28 % i 2013 til 23 % i 2018.

Reduksjonen er gjennom perioden dels gitt som skattelette og dels kompensert gjennom økt skatt på andre inntektsgrunnlag.

Skatten på eierinntekter fra aksjer og selskapsandeler er dermed økt fra 28 % til 30,6 %, og bruttobeskatningen av lønn og annen personinntekt er økt fra 12 % til 15,4 %. Marginalskatt på virksomhetsinntekt som tjenes i selskap og deles ut som utbytte til norske eiere blir dermed 46,6 %, mens marginalskatten på lønn vil være redusert fra 47,8 % til 46,1 %.

Skatt på grunnrenteinntekt for oljeutvinning er videre over perioden økt fra 50 % til 55 % slik at marginalskatten i denne sektoren fortsatt er 78 %. Grunnrenteinntektskattesatsen på vannkraftinntekter er økt med mer enn reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt, fra 30 % til 35,7 %, slik at marginalskatten her er økt fra 58 % til 58,7 %.

2. Tiltak for å motvirke overskuddsflytting (BEPS)

2.1 Rentebegrensningsreglene – varslede innstramninger utsatt

Finansdepartementet sendte tidligere i år på høring forslag til innstramninger av rentebegrensningsreglene. I forslaget var det lagt opp til at reglene ville få effekt fra og med inntektsåret 2018 (som for skattepliktige med avvikende regnskapsår kan ha startet nå). Planen er nå at de nye reglene vil få effekt fra og med inntektsåret 2019 i stedet.

I dag er det i hovedsak renter på interne lån som kan bli avskåret etter rentebegrensningsreglene. Forslaget til innstramninger gikk ut på at også renter på eksterne lån skal omfattes og avskjæres dersom netto rentekostnader for norsk del av konsern overstiger kr. 10 millioner (en generell innstramning i forhold til dagens regel hvor grensen er kr 5 millioner per konsernselskap). For å unngå at renter på reelle lån ble avskåret ble det foreslått to egenkapitalbaserte unntak fra rentebegrensningsreglene. Dersom norsk del av konsern eller norsk selskap har tilnærmet lik eller høyere egenkapital enn konsernet som sådan, er ikke disse tynt kapitaliserte og da er det heller ingen grunn til avskjære rentekostnader. Forslaget er derfor at slike selskaper i all hovedsak fritas for rentebegrensing.

I høringsrunden mottok Finansdepartementet flere høringsinnspill, bl.a. et lengre høringsinnspill fra Deloitte. En del av innvendingene var at reglene favnet for vidt og var kompliserte. Det ble også fremhevet at reglene burde bli innført fra og med 2019 slik at skattepliktige kunne få mulighet til å innrette seg de nye reglene. Enkelte høringsinnspill mente at reglene ville bli for gunstige for enkelte skattepliktige og ønsket ytterligere innstramninger. Utsettelse uten et endelig forslag er imidlertid uheldig fordi det skaper usikkerhet rundt hvordan reglene vil bli, særlig om det kommer innstramninger som vil gjøre det vanskelig for skattepliktige å få fradrag for renter på forretningsmessige banklån mv. tatt opp for å finansiere kapitalkrevende investeringer. Det eneste vi vet med sikkerhet er at Finansdepartementet skal komme tilbake med forslag til nye rentebegrensninger så snart som mulig.

Et interessant poeng er at ESA har en pågående traktatbruddsak mot Norge som følge av at norske rentebegrensningsregler er i strid med EØS-avtalen. I tilsvaret sa Norge at reglene ville bli endret i forbindelse med statsbudsjettet 2018 og det virker som ESA derfor har stilt saken i bero. Utsettelsen kan medføre at saken nå bringes inn for EFTA-domstolen. På den annen side kan ønsket om å slippe en EFTA-domstolsak gjøre at forslaget ikke er så langt unna.

2.2 Dagens rentebegrensningsregler – mindre justeringer som følge av ny finansforetakslov

Det er i dag et unntak fra rentebegrensningsreglene for finansinstitusjoner etter den tidligere finansieringsvirksomhetsloven (§ 1-3 (1)). Ny finansforetakslov har en annen avgrensning, noe som medfører at låneformidlingsforetak ikke faller inn under den nye lovens § 1-3 (1) som rentebegrensingsreglene nå vil vise til. En av hovedgrunnene til at finansforetak er unntatt er at renter utgjør en sentral del av driftsinntektene og -kostnadene til foretakene. Dette slår ikke til for låneformidlingsforetak. En annen endring er at eierforetak i finanskonsern ikke vil være omfattet av unntaket. Når rentebegrensningsreglene utvides til å omfatte eksterngjeld, vil rentebegrensning bli en problemstilling for toppselskapene i flere finanskonsern. Endringene for låneformidlings- og eierforetak trer i kraft fra inntektsåret 2018.

Fradragsrammen ble for inntektsåret 2016 redusert fra 30 % av skattemessig EBITDA (skattepliktig resultat tillagt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger) til 25 % av skattemessig EBITDA. Finansdepartementet glemte å nedjustere avskjæringsregelen som gjelder for deltakerfastsatte selskaper hvor avskårne renter til fremføring begrenses med 30 % av årets underskudd. Nå vil begrensningen kun bli 25 % og denne endringen får effekt allerede for inntektsåret 2017.

2.3 Status på implementeringen av BEPS-tiltak

Det var forventet at regjeringen ville komme med flere BEPS-relaterte tiltak i statsbudsjettet for 2018, men slik ble det ikke. Det er imidlertid gitt en kort redegjørelse for status og arbeidet videre på området.

Et av de viktigste BEPS-tiltakene som vurderes er nye rentebegrensningsregler, se punkt 2.1.

Vi gjengir her noen av de øvrige hovedpunktene:

2.3.1 Forslag til nye hjemmehørende-regler skal fremmes «så snart som mulig»

Våren 2017 fremmet departementet forslag om ny hjemmehørende-regel, dvs. alminnelig skattepliktig til Norge. De to viktigste forslagene er (1) at selskaper stiftet i henhold til norsk selskapsrett alltid vil være hjemmehørende i Norge etter norsk internrett, og (2) at det blir en bredere vurdering for når utenlandske selskaper skal anses hjemmehørende i riket, knyttet opp mot «dobbelt bosted»-bestemmelsene i OECDs mønsterskatteavtale.

Departementet opplyser om at de har mottatt en rekke høringsinnspill og at de arbeider med forslagene med sikte om å fremme et lovforslag så snart som mulig.

2.3.2 Proposisjon for ratifisering av den multilaterale skatteavtalen

Det varsles at departementet vil fremme en proposisjon til Stortinget for samtykke om ratifisere den multilaterale skatteavtalen som skal innføre skatteavtale-relaterte BEPS-tiltak i flere av Norges skatteavtaler. Konsekvensene av dette vil kunne bli økt betalbar skatt som følge økt kildestatsbeskatning.  Det forventes at fremleggelsen vil skje i løpet av 2017 eller 2018.

2.3.3 Hybridregler

Regjeringen trekker frem at de har innført én anti-hybridregel i fritaksmetoden. Denne sørger for at mottatt utbytte skal komme til beskatning hvis utdelende selskap har fått fradrag for utdelingen. Det gis imidlertid ingen indikasjoner på om departementet jobber med å implementere noen av de øvrige anti-hybridreglene som ble foreslått i av OECD i BEPS-prosjektet.

2.3.4 Punkter som ikke nevnes

Det er flere punkter som ikke nevnes i statsbudsjettet, men som tidligere er behandlet i skattereformen eller BEPS-prosjektet. Dette er blant annet kildeskatt på renter og royalty og gjennomgang av NOKUS-reglene. Det er antas at departementet vil komme med egne høringsnotater på disse temaene.

2.4 Justering i konsernbidragsreglene – utenlandsk selskap med underskudd fra tidligere virksomhet i Norge

Regjeringen foreslår en utvidelse av konsernbidragsreglene som vil skape fradragsmuligheter for utenlandske selskaper hjemmehørende innen EØS-området med historiske tap i Norge.

Under dagens regler kan et utenlandsk selskap beholde underskudd (til fremføring) selv om selskapet ikke lenger har et fast driftssted i eller begrenset skatteplikt til Norge. Dette underskuddet kan først utnyttes hvis selskapet gjenopptar virksomhet i Norge.

Forslaget åpner for at et slikt selskap – uavhengig av om det utøver virksomhet i Norge – kan motta konsernbidrag fra annet konsernselskap som har skatteplikt til Norge og skattepliktige inntekter. Effekten blir at giverselskapet kan få skattemessig fradrag, mens mottakerselskapet vil få sitt fremførbare underskudd redusert.

Endringen skaper muligheter for redusert betalbarskatt i flernasjonale konserner hvor utenlandske konsernselskaper har historiske tap i Norge som en har glemt eller tenkt ikke kunne utnyttes. 

2.5 Tetter hull som ga fradrag for tap ved realisering av aksjer i Singapore-selskap

Norge har i dag en spesiell skatteavtale med Singapore som forhindrer norsk beskatning av utbytter fra Singapore-selskaper dersom det norske selskapet eier minst 25% av aksjene og stemmerettighetene i selskapet. Samtidig er Singapore i en rekke sammenhenger å anse som et lavskatteland siden effektiv beskatning kan være under 2/3 av hva norsk effektiv beskatning ville ha vært. Dermed vil mange Singapore-selskaper ikke være kvalifisere under den norske fritaksmetoden, med det resultat at gevinst og tap ved realisasjon blir skattepliktig / fradragsberettiget.

Skatteetaten skal ha sett minst ett eksempel på at samspillet mellom skatteavtale og fritaksmetoden er blitt utnyttet. Fremgangsmåten er at aksjonær først har delt ut et skattefritt utbytte som reduserer verdien i selskapet, for deretter å realisere et fradragsberettiget tap på aksjene.

Regjeringen ønsker å stenge for denne muligheten og foreslår derfor at fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer skal reduseres med skattefrie utdelinger i aksjonærens eiertid, inntil ti år tilbake i tid. Dermed vil enhver skattefri utdeling (som reduserer aksjenes verdi) gi en tilsvarende reduksjon i det skattemessige tapet.

Det kan se ut som forslaget er utløst av en pågående skattesak, ettersom regjeringen fremhever at ulovfestet gjennomskjæring kan tenkes anvendt overfor denne typen arrangement.

3. Beskatning av utbytte og andre eierinntekter

Med «eierinntekt» menes utbytte fra aksjeselskaper, utdeling fra verdipapirfond og utdelinger fra ansvarlige selskaper, samt gevinster og tap på de samme investeringene.

Oppjusteringsfaktoren for eierinntekter settes opp fra 1,24 i 2017 til 1,33 for 2018. Eierinntekter multipliseres med oppjusteringsfaktoren før den beskattes med den alminnelige skattesatsen. Med dette beholdes samlet beskatning av norske personlige eiere og deres selskaper i prinsippet uendret på ca. 46,6 %.

Oppjustering skal imidlertid skje etter fradrag for skjermingsfradraget. Skjermingsrenten fastsettes for tiden etterskuddsvis for inntektsåret aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den er publisert av Norges Bank. For 2016 var dette 0,53 %. Nedjustert for skatt og avrundet til nærmeste tiendedels prosentpoeng ble skjermingsrenten for inntektsåret 2016 satt til 0,4 %.

Konsekvensen av foreslått endring i justeringsfaktor er at utbytte som utdeles i 2017 beskattes med 29,76 %, mens utbytte som utdeles i 2018 vil beskattes med 30,59 %. Dersom utbyttet som utdeles i 2018 skriver seg fra overskudd opptjent i 2017 vil den samlede beskatningen utgjøre 47,25 % (når det sees bort fra skjermingsrenten).

Utbytte som uansett planlegges utdelt på kort sikt bør således deles ut før årsskiftet for å beholde en samlet skattebelastning på dagens nivå. For øvrig må bedriftens kapitalbehov og avkastningsmuligheter tas med i vurderingen av om man vil dele ut utbytte og ta kostnaden med å betale litt lavere utbytteskatt i dag eller beholde midlene i bedriften og betale litt høyere utbytteskatt i fremtiden.

4. Formuesskatt – 20 % verdsettelsesrabatt

Regjeringen foreslår at verdsettelsesrabatten for aksjer, grunnfondsbevis, andeler i deltakerfastsatte selskaper samt driftsmidler økes fra 10 % i 2017 til 20 % i 2018.

Forslaget følger dermed opp skatteforliket, og formålet er å stimulere til norsk eierskap og økt investering i næringsvirksomhet. Regjeringen foreslår at gjelden som tilordnes rabatterte eiendeler også skal verdsettes med en rabatt på 20 %.

Det vil gis 20 % verdsettelsesrabatt på aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av verdipapirfondsandeler, næringseiendom, sekundærbolig og andeler i deltakerlignede selskaper samt driftsmidler.

Det er kun eiendeler eid direkte av den formuesskattepliktige (fysisk person) som omfattes. Det vil si at eiendeler eid av aksjeselskaper mv. ikke får verdsettelsesrabatt, men aksjene i aksjeselskapet som er eid av den formuesskattepliktige vil bli rabattert. Regelen er begrunnet i hensynet til å unngå kjederabatt (dvs. først på eiendelene i selskapet, deretter på aksjene i selskapet).

Et driftsmiddel er en eiendel som hovedsakelig er anskaffet til, eller faktisk brukt i, den skattepliktiges inntektsgivende virksomhet. For enkeltpersonforetak er det derfor være sentralt å skille mellom driftsmidler og eiendeler av privat karakter. Der en eiendel er anskaffet både av private og virksomhetsformål skal hovedformålet være avgjørende.

En aksjes formuesverdi beregnes til aksjens andel av den samlede formuesverdien for selskapet.

Rabatten blir så anvendt på aksjens samlede formuesverdi. For andeler i deltakerfastsatte selskaper vil rabatten bli beregnet på deltakerens andel i selskapets skattemessige formue.

Gjeld skal tilordnes i henhold til en sjablongregel hvor andel gjeld skal tilsvare den andelen som rabatterte eiendelers bruttoverdi utgjør av skattyters samlede bruttoformue. Denne beregningen gjøres før eiendeler eller gjeld gis verdsettelsesrabatt. I denne sammenheng skal også primærboliger, sekundærboliger og næringseiendom medregnes til 100 % av markedsverdi.

Ved verdsettelse av gjelden som tilordnes rabatterte eiendeler skal det også anvendes en rabatt på 20 %.

Etter dagens regler skal næringseiendom eid av en formuesskattepliktig verdsettes til 80 %. For å unngå at næringseiendom indirekte eid gjennom et ikke-børsnotert selskap gir en høyere verdsettelse (kun 10 % rabatt), skal slike eiendommer eid av et ikke-børsnotert aksjeselskap verdsettes til 89 % i beregningen av selskapets formuesskattegrunnlag, som igjen blir gjenstand for 10 % rabatt. Resultatet av dagens regler er tilnærmet 20 % rabatt.

Som følge av at verdsettelsesrabatten for aksjer og andeler i deltakerfastsatte selskaper nå foreslås økt til 20 %, er det ikke er behov for den særlige regelen om verdsettelsesrabatt for næringseiendom ved formuesoppstillingen for ikke-børsnoterte selskaper. 89 % regelen for ikke-børsnoterte selskaper foreslås dermed opphevet, og næringseiendom eid av et ikke-børsnotert selskap skal fastsettes til full verdi.

5. Endret beskatning av fondskonto

Regjeringen foreslår at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal skattlegges likt med investering i verdipapirfond, når forsikringselementet er lite.

En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Produktet markedsføres under ulike navn som Unit Link, Investeringskonto eller Ekstrapensjon. Fondskonto er en samlebetegnelse på disse produktene. Via fondskontoen kan det kjøpes og selges ulike verdipapirer mv.

Etter dagens regler behandles investeringer i fondskonto skattemessig som kapitalforsikring uten garantert avkastning. Dette gjelder selv om forsikringselementet er lite, og det reelt sett dreier seg om en aksjeinvestering. Konsekvensen er at investeringer i aksjer via en fondskonto behandles etter reglene for kapitalforsikringer, og ikke etter reglene som gjelder for andre aksjeinvesteringer, hvor aksjonærmodellen og fritaksmetoden gjelder. 

Regjeringens forslag innebærer at investeringer i aksjer gjennom fondskonto blir skattlagt etter tilsvarende regler som andre aksjeinvesteringer, når forsikringselementet i avtalen er av underordnet betydning.

5.1 Vurderingen av om forsikringselementet er underordnet

Vurderingen av om forsikringselementet i avtalen om fondskonto er underordnet, skal avgjøres forskjellig avhengig av om det skal utbetales et prosentvis tillegg eller et fast tillegg når forsikringstilfellet inntrer:

Ved prosentvis tillegg skal forsikringselementet anses som lite dersom forsikringstillegget utgjør mindre enn 50 % av gjenstående sparebeholdning på fondskontoen (total utbetaling mindre enn 150 %).

Ved faste tillegg skal forsikringselementet anses som lite dersom det avtalte tilleggsbeløpet utgjør mindre enn 100 % av gjenværende innbetalt sparebeløp (sparebeholdning fratrukket avkastning).

Dersom avtalen endres slik at forsikringselementet går fra å være tilstrekkelig stort til lite, skal dette for skatteformål behandles som en avslutning av avtaleforholdet etter forsikringsreglene, og inngåelse av ny avtale etter fondsreglene. Det samme gjelder motsatt vei. 

5.2 Beskatning av fondskonto

Dersom forsikringselementet i avtalen ikke er av underordnet betydning, skal investeringen i fondskonto fortsatt behandles skattemessig som kapitalforsikring. Dette medfører blant annet følgende:

  • Ingen beskatning før uttak.
  • Beskatning ved uttak skjer forholdsmessig basert på andel innskutt kapital og opptjent kapital.
  • Skattesatsen ved uttak vil være 23 % (skattesats for alminnelig inntekt).
  • Ingen fradrag for skjerming.

Hvis forsikringselementet i avtalen derimot er lite, skal investeringen i fondskonto behandles skattemessig som investeringer i verdipapirfond. Regjeringen foreslår at fondskontoen i denne sammenheng anses som et fond, og at fondsandeler på fondskontoen anses som et underfond.

Beskatning av andel i verdipapirfond avhenger av aksjeandelen i fondet. Dersom aksjeandelen er over 80 % skattlegges utdelinger fra fondet som aksjeutbytte (fradrag for skjerming og oppjusteringsfaktor). Hvis aksjeandelen er mindre enn 20 % skattlegges utdelinger som renteinntekt (23 % - skattesats for alminnelig inntekt). For verdipapirfond med aksjeandel mellom 20 % og 80 % skattlegges en forholdsmessig del av utdelingen som hhv. utbytte og renteinntekt.

Ved vurderingen av hvordan forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer skal beregnes, er utgangspunktet at derivater regnes som andre verdipapirer, og at kontanter, direkteeiet fast eiendom eller andre eiendeler som ikke kan anses som selskapsandeler eller andre verdipapirer holdes utenfor beregningen.

6. Andel i deltakerlignede selskaper anses som aksje ved vurdering av aksjeandel i verdipapirfond og fondskonto

Regjeringen foreslår i sammenheng med endringene for fondskonto en endring i reglene for hvordan aksjeandel i verdipapirfond skal fastsettes (avgjørende for beskatningen på andelseiernes hånd). Dette vil også påvirke reglene for fondskonto. Forslaget er at andeler i deltakerlignede selskaper nå skal anses som aksjer. Man skal derfor ikke lenger ta i betraktning de underliggende investeringene i det deltakerlignede selskapet ved vurderingen av aksjeandelen i fondet. Bakgrunnen for dette er at andeler i deltakerlignede selskaper er gjenstand for lik beskatning som aksjer.

7. Aksjesparekonto – den gunstige overgangsregelen er utvidet til å også å omfatte 2018

Det har blitt varslet at overgangsregelen ville bli utvidet til å også å omfatte kalenderåret 2018. Overgangsregelen gjør det mulig å overføre børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og andeler i visse verdipapirfond uten beskatning til aksjesparekonto. På aksjesparekonto kan verdipapirene selges skattefritt og beskatningen utsettes til det tas ut mer midler enn det som ble skutt inn på kontoen (skattemessig kostpris på verdipapirene). Det blir også gjort en endring i overgangsregelen som presiserer at også børsnoterte egenkapitalbevis er omfattet av regelen.

8. Eiendomsskatt på produksjonsutstyr

Eiendomsskatt er stadig et hett tema, og da særlig spørsmålet om eiendomsskatt på produksjonsvirksomheter, såkalte «verk og bruk». To av de spørsmålene som oftest har versert for domstolen har vært spørsmålet om hvilke eiendommer som skal anses som «verk og bruk», og i hvilken grad produksjonsutstyr skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget.

Det har lenge vært et ønske, særlig fra den tradisjonelle produksjonsindustrien, at det ble ryddet opp i de uklarhetene som knytter seg til eiendomsskatt på «verk og bruk».

Regjeringen foreslår å fjerne «verk og bruk» som en egen eiendomskategori i eiendomsskatteloven, mens vann- og vindkraftanlegg vil utgjøre en egen ny kategori sammen med anlegg tilknyttet petroleumsutvinning, som fortsatt bli beskattet i henhold til dagens regler.

Alle andre anlegg som i dag går inn under «verk og bruk»-definisjonen, vil man heretter i all hovedsak kun bli beskattet for bygningene, inkl grunn tilsvarende som for andre næringseiendommer.

Regjeringen foreslår at integrerte anlegg og maskiner ikke lenger skal kunne medtas ved beskatningen, og at det i stedet innføres et skille mellom produksjonsutstyr og –installasjoner (som skal holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget) og andre installasjoner som tjener bygget/den faste eiendommen (som fortsatt skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom).

I forslaget legges det opp til at alle deler av et anlegg som medvirker i en produksjonsprosess, samt anlegg som har funksjon som støtte for denne skal holdes utenfor takseringen, så som anlegg for rensing, brannsikkerhet, avfallsbehandling og annen infrastruktur som har tilknytning til produksjonsutstyret. Anlegg for belysning, heiser, oppvarming og annet som typisk tjener selve bygget skal imidlertid medtas til beskatning. En rekke eksempler med utgangspunkt i den foreliggende rettspraksis er gjennomgått i regjeringens forslaget, og det presiseres at produksjonsutstyr for øl ikke lenger vil kunne omfattes av skatteplikten, ei heller master og fremføringsledninger i distribusjonsnett for strøm, ei heller master og ledninger for fremføring data eller telesignaler, og heller ikke datamaskiner for behandling eller lagring av kraft, signaler og/eller data.

Regjeringen foreslår videre nye prinsipper for verdsettelse av disse næringseiendommene. Som utgangspunkt skal de verdsettes etter de samme prinsipper som annen næringseiendom, som i praksis betyr en taksering basert på forventede fremtidige leieinntekter. For de i tilfeller hvor det er vanskelig å finne frem til antatt markedsmessig leie, korrekt kapitaliseringsfaktor etc., foreslår departementet at verdsettelse fortsatt skal skje på grunnlag av teknisk verdi. Begrepet teknisk verdi utdypes ikke noe nærmere i proposisjonen, men vi antar at begrepet vil ha mange paralleller til substansverdimetoden som anvendes per i dag. For de mest spesialiserte anleggene er det dermed noe uklart om endringen i verdsettelsesnorm vil få noen betydning, likevel slik at mange av disse byggene nok ofte vil fremstå som mer standardiserte enn de fremstår i dag når produksjonsutstyret skal tenkes bort ved takseringen.

For eiere av industrieiendommer som omfattes av eiendomsskatt vil forslaget innebære et betydelig skattelette, og ikke minst en økt forutberegnelighet og større likebehandling mellom forskjellige kommuner. Inntektsreduksjonen for kommunene som en følge av den foreslåtte fjerning av «verk og bruk» er estimert til 1,7 milliarder pr. år. I tillegg kommer kostnadene til retaksering av dagens «verk og bruk» estimert til 85 millioner, som vil måtte finne sted før utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2019.

Det legges opp til en overgangsperiode på 5 år. I overgangsperioden vil kommunen vil kunne medta en synkende andel av differansen mellom ny og gammel takst ved utskrivingen av eiendomsskatt.

9. Eiendomsskatt og satsendringer

Det er foreslått at kommunenes adgang til å øke eiendomsskattesatsen fra ett år til ett annet reduseres til 1 promille per år, i motsetning til 2 promille per år som er loven per i dag.

I tråd med dette foreslås det også at skattesatsen ved førstegangs utskriving skal settes til 1 promille.

I praksis betyr dette at det vil ta lenger tid fra en kommune innfører eiendomsskatt til den kan nå det maksimale skattenivået på 7 promille.

10. Særskatt på petroleumsutvinning

Grunnrenteskattesatsen økes tilsvarende reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt, fra 54 % til 55 % og marginalskattesatsen vil således videreføres uendret på 78 % for inntekter ved utvinning av petroleum.

Imidlertid settes friinntektsrenten ned fra 5,4 % til 5,3 %, slik at fradragsverdien av friinntekten beholdes og slik at provenynøytralitet oppnås over tid.

11. Kraftverksbeskatning

11.1 Økt skatt på grunnrente i vannkraftforetak

Tilsvarende som for tidligere år foreslås grunnrenteskattesatsen økt for å kompensere for reduksjonen i alminnelig skattesats.

Finansdepartementet legger til grunn at denne endringen bør være provenynøytral og har derfor foreslått en økning på 1,4 % til 35,7 %. Satsøkningen var innledningsvis 1 % hvert år, tilsvarende reduksjonen i satsen på alminnelige inntekt, mens økningen for 2017 var på 1,3 % og altså for 2018 er foreslått til 1,4 %.

Kraftbransjen har tidligere vært kritisk til økningen i grunnrenteskattesatsen, og da særlig når økningen overstiger reduksjonen i satsen for alminnelig inntekt. Bransjen er av den oppfatning at satsendringen ikke er provenynøytral.

Grunnen til uenigheten bunner i at kraftselskapene ikke utelukkende er finansiert med egenkapital, og at det er en differanse mellom rentesatsen på slik gjeld og friinntektsrentesatsen som Finansdepartementet skjeler til.

11.2 Produksjonslinjer og eiendomsskatt

Kraftprodusenter betaler eiendomsskatt av kraftanleggets formuesverdi, fastsatt etter skatteloven § 18-5. Den foreslåtte endringen i eiendomsskatteutskrivingen på produksjonsutstyr for andre «verk og bruk» vil ikke få betydning for eiendomsskatteutskrivingen på vannkraftverk, som sammen med anlegg med tilknytning til petroleumsutvinning og vindkraftanlegg vil utgjøre en ny og egen gruppe eiendommer i eiendomsskattesammenheng.

Regjeringen foreslår en imidlertid en lovendring som sikrer at de såkalte produksjonslinjene – dvs. nettanlegg som forbinder kraftproduksjonsanlegget med det generelle distribusjonsnettet for kraft - vil anses omfattet av formuesverdsettelsen etter § 18-5. Endringen er foranlediget av en dom fra Høyesterett fra september 2015 hvor det ble lagt til grunn at kraftlinjene kunne beskattes separat.

Dette betyr for det første at disse produksjonslinjene ikke vil verdsettes særskilt for eiendomsskatteformål. Det innebærer videre at produksjonslinjene hensyntas ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader som kommer til fradrag ved beregningen av formuesverdien.

Endringene i eiendomsskatteloven trer i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019, og endringene i skatteloven trer i kraft straks og med virkning for inntektsåret 2017 (som legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt per 1.1.2019).

11.3 Nettanlegg, vindkraftverk og eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å videreføre eksisterende regler for verdsettelse av vindkraftanlegg, og skattleggingen av disse vil dermed fortsatt omfatte produksjonsutstyr i slike anlegg.

Anlegg for distribusjon av kraft vil på den annen side omfattes av det nye forslagene til endret verdsettelse for eiendomsskatteformål, og nettanlegg ventes dermed i stor grad falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget.

11.4 Differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift basert på geografi foreslås gjeninnført for energi- og transportbransjen, etter at EU har gått med på å endre sitt regelverk for gruppeunntak.

12. Merverdiavgift

Regjeringen foreslår at den lave merverdiavgiften økes fra 10 % til 12 %. Dette innebærer at det blir økt sats på kringkastingsavgift, persontransport, overnatting, adgang til kino, museer fornøyelsesparker og store idrettsarrangementer.

13. Finansskatt

Regjeringen foreslår å videreføre finansskattesatsene på 25 % (alminnelig inntekt) og 5 % (lønn).

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at den ville se nærmere på reglene for å motvirke uheldige tilpasninger gjennom reglene om fellesregistrering etter merverdiavgiftsloven. Departementet arbeider fortsatt med utformingen av slike regelendringer med sikte på å sende et forslag på høring.

14. Personskatt for øvrig

14.1 Firmabilbeskatning av elbiler

Som varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslår Regjeringen å oppheve den gunstige beskatningen av elbiler som firmabil. I dag gis det en verdsettelsesrabatt på 50 % for å beregne grunnlag for beskatning som lønn. Ansatte som har en elbil som firmabil vil få en økt skatt på ca. 20 000 for en gjennomsnittlig el-bil som en e-Golf og ca. 40 000 for en Tesla S.

14.2 Skatteklasse 2 oppheves

Regjerningen foreslår å oppheve skatteklasse 2 av hensyn til likestilling, arbeidsdeltagelse, integrering og bekjempelse av fattigdom. Ektepar med kun en inntekt vil i dag ha rett til et høyere personfradrag på kr 78 300 mot kr 53 150 i skatteklasse 1. Dette utgjør en skattereduksjon på ca. kr 6000. Skatteklasse 2 ble også foreslått fjernet i statsbudsjettet for 2014, men tatt inn igjen med et lavere beløp enn tidligere år etter budsjettforlik med Kristelig Folkeparti og Venstre.

14.3 Opsjoner i arbeidsforhold for små og nyetablerte selskap

Regjerningen foreslår å innføre en ny opsjonsbeskatningsordning for opsjoner til ansatte i små, nyetablerte selskap. Formålet er å avhjelpe likviditetsutfordringer for ansatte som skattlegges ved innløsning av opsjoner til aksjer. Etter gjeldende regler skattlegges opsjoner ved innløsning og ikke ved senere salg av aksjene. Utsatt beskatning innebærer også utsatt beregning og betaling av arbeidsgiveravgift.

Ved opsjonsinnløsning beregnes en opsjonsfordel som tilsvarer verdi av aksjene redusert med det den ansatte har betalt for aksjene. Beskatning utsettes til salg av aksjene. Ved salg av aksjene, beskattes opsjonsfordel som lønn, mens en eventuell ytterligere gevinst vil anses som kapitalgevinst. Dersom verdien reduseres fra tidspunktet for opsjonsinnløsning, vil grunnlag for lønnsbeskatning begrenses tilsvarende.

Det er en rekke vilkår og begrensninger både for selskapet opsjonen, arbeidsgiverselskapet og den ansatte.

  • Opsjonsfordel kan maksimalt utgjøre kr 30 000 per ansatt i løpet av arbeidsforholdet
  • Gjelder ansatte som tiltrer stilling etter 1. januar 2018
  • Selskapet må være i oppstartsfase: må være seks år eller yngre ved opsjonstildeling, ha maksimalt ti eller færre årsverk, årlige driftsinntekter og balansesum under kr 16 millioner.
  • Arbeidsgiver må holde kontroll på ordning og innberette til Aksjonærregisteret
  • Forbehold om godkjenning av ESA på grunn av statsstøtte.
14.4 Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig

Inntekt ved utleie av mer en halvparten av egen bolig er per i dag skattefri med inntil kr 20 000 kroner per inntektsår. Utleie via Airbnb har blitt mer vanlig og reglene anses derfor å gi en utilsiktet forskjellsbehandling som skaper konkurransevridninger overfor tradisjonell overnattingsvirksomhet.

Det foreslås derfor at korttidsutleie av egen bolig under 30 dager blir skattepliktig, mens utleie på 30 dager eller mer fortsatt vil kunne være skattefri om inntekten er under kr 20 000.

  • Inntekt under kr 10 000 vil være skattefri
  • Sjablongfradrag på 15 % av inntekten over kr 10 000 slik at 85 % blir skattepliktig

 Endringen for derfor i hovedsak følger for korttidsutleie (under 30 dager) av mer enn halvparten av egen bolig med en inntekt mellom kr 10 000 og kr 20 000.

14.5 Opphevelse av adgangen til å sende a-melding på papir

Etter gjeldende regler kan private arbeidsgivere og veldedige/allmennyttige organisasjoner sende a-melding på papir-skjema om antall personer som skal rapporteres er to eller færre. Det foreslås at det gjøres obligatorisk med elektronisk innlevering gjennom AltInn også for denne gruppen. Innlevering på papir krever stor ressursbruk av skatteetaten. Andel som leverte på papir har gått ned hvert år og det er store fordeler med elektronisk innlevering i forhold til kontroll, korrekt skattemelding og bruk av data fra andre etater.

Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning for rapporteringen for 2018.

14.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Som forventet er det foreslått endringer i personfradrag, minstefradrag og øvrige grenser og fradrag. Tabellen under viser foreslåtte skattesatser og beløpsgrenser for 2017 samt endringene fra 2016-2017.

 

 

Forslag 2018

Endring 2017-2018

Skatt alminnelig inntekt

23 %

- 1 % enhet

Petroleum (særskatt)

55 %

1 % enhet

Vannkraft (grunnrenteskatt)

35,7 %

1,4 % enhet

Utbytte oppjusteringsfaktor

1,33

Effektiv skattesats på utbytte endres fra 29,76 til 30,59 %

Marginalskattesats lønn

46,6 %

- 0,1 %

Trinnskatt innslagspunkt

Trinn 1: 169 000 Trinn 2: 237 900 Trinn 3: 598 050 Trinn 4: 962 050

3,0 %

Trinnskatt skattesats

Trinn 1: 1,4 % Trinn 2: 3,3 % Trinn 3: 12,4 % Trinn 4: 15,4 %

Trinn 1: 0,47 %

Trinn 2: 0,89 %

Trinn 3: 0,88 %

Trinn 4: 0,88 %

Personfradrag klasse 1

 kr 54 750

3,0 %

Personfradrag klasse 2

 avvikles

Minstefradrag lønnsinntekt - øvre grense

 kr 97 610

3,0 %

Minstefradrag i pensjonsinntekt - øvre grense

 kr 83 000

2,2 %

Nedre grense reisefradrag

 kr 22 350

1,6 %

Verdsettingsrabatt aksjer og andre driftsmidler

20 %

10 %

 

Frokostseminarer

 
16. oktober
 
 
17. oktober
 
 
18. oktober
 

Last ned i utskriftsvennlig format



 

Har du spørsmål? Ta kontakt

Elin Sætre Løfsgaard

Director / advokat (H)

elofsgaard@deloitte.no | +47 934 39 899

 
 

Rolf Saastad

Partner / advokat, leder Tax & Legal

rsaastad@deloitte.no | +47 907 47 556

 
 

Lars Erik Norborg

Partner / advokat

lnorborg@deloitte.no| +47 992 16 760

 
 

Stig A. Sperre

Partner, leder Global Employer Services

ssperre@deloitte.no | +47 992 90 187