Statsbudsjettet 2019

Deloittes oppsummering av de viktigste nyhetene

2018-10-08

Ikke helt uventet kom det en mange viktige forslag til nye skatteregler som påvirker selskaper og privatpersoner. De viktigste endringene for selskaper er at skattesatsen går fra 23 prosent til 22 prosent, rentebegrensningsreglene vil omfatte eksterngjeld og det vil bli innført et nytt hjemmehørendebegrep, bestemmende for om et selskap blir globalskattepliktig til Norge.

Klikk på underkapitlene i innholdsfortegnelsen om du vil lese mer om det du er interessert i.

1. Bedriftsbeskatning

2. Forsikring og bank

3. Aksjonærer og selvstendig næringsdrivende

4. Arbeidstakere

5. Andre saker

Last ned leservennlig PDF via skjemaet her. 


Statsbudsjettet for 2019

Deloitte analyserer skatte- og avgiftsnyhetene for næringslivet i statsbudsjettet for 2019.

Gjennomgangen er delt i fire deler. I del tar vi for oss bedriftsbeskatning, i del tar går vi gjennom forsikring og bank, før del tre omhandler aksjonærer og selvstendig næringsdrivende. Del fire ser på arbeidstakerne.

Til slutt har vi samlet en seksjon som omhandler andre saker.

1 Bedriftsbeskatning

1.1 Alminnelig skattesats redusert til 22 prosent

Etter fjorårets gjennomføring av skatteforliket hvor skattesatsen ble satt ned til 23 prosent, var det ikke ventet ytterligere satsreduksjoner. Regjeringen valgte imidlertid å fortsette reduksjonen ned til 22 prosent i år for å styrke norske selskapers konkurransedyktighet. Samtidig er alminnelig skattesats for bank- og forsikringsbransjen beholdt på 25 prosent.

- Man trodde man var ferdige med skattereduksjonen for næringslivet etter at den ble satt ned til 23 prosent. Dette er gledelige nyheter for alle selskaper som går med overskudd, sier Daniel Herde, Partner i Tax & Legal.

Satsreduksjonen følges av oppjustering av andre skattesatser. Skatten på eierinntekter fra aksjer og selskapsandeler er dermed økt fra 30,6 prosent til 31,68 prosent, og bruttobeskatningen av lønn og annen personinntekt er økt fra 15,4 prosent til 16,2 prosent.

Marginalskatt på virksomhetsinntekt som tjenes i selskap og deles ut som utbytte til norske eiere blir dermed 46,7 prosent, mens marginalskatten på lønn vil være redusert fra 46,6 prosent til 46,4 prosent.

Skatt på grunnrenteinntekt for oljeutvinning er videre økt fra 55 prosent til 56 prosent slik at marginalskatten i denne sektoren fortsatt er 78 prosent. Grunnrenteinntektskattesatsen på vannkraftinntekter er økt med mer enn reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt, fra 35,7 prosent til 37 prosent, slik at marginalskatten her er økt fra 58,7 prosent til 59 prosent.

Se for øvrig satsoversikt nederst i dette nyhetsbrevet.

1.2 Innstramninger i rentebegrensningsreglene

1.2.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Forslag til endringer i rentebegrensninger ble sendt på høring 4. mai 2017. Etter omfattende innspill i høringsrunden kom nå oppdatert forslag til endring av rentebegrensningsregelen med virkning fra 2019.

Fradrag for rentekostnader mellom nærstående parter, såkalte interne rentekostnader, har vært begrenset siden 2014. Parter er ansett nærstående ved direkte eller indirekte eierskap eller kontroll på minst 50 prosent. Eksterne renter kan også bli karakterisert som interne rentekostnader dersom det er stilt sikkerhet for gjelden fra en nærstående part.

Etter gjeldende regel begrenses fradrag for interne rentekostnader dersom netto rentekostnader overstiger kroner 5 millioner. Interne rentekostnader kan fradras innenfor en fradragsramme som tilsvarer 25 prosent av skattemessig EBITDA. Det gis fullt fradrag for eksterne rentekostnader – også i tilfeller hvor fradragsrammen er null eller negativ. I praksis kan imidlertid eksterne rentekostnader forbruke hele fradragsrammen, slik at det ikke er rom for å fradra interne rentekostnader. Overskytende renter nektes fradragsført i inntektsåret, men kan fremføres i ti påfølgende år. Det blir beregnet et inntektstillegg på grunn av avskårede renter som er en endelig størrelse; det kan ikke avgis konsernbidrag tilsvarende inntektsøkningen, og den kan ikke føres mot fremførbart underskudd. Dette innebærer at i praksis kan skattyter få positiv alminnelig inntekt og betalbar skatt, selv om selskapet eller konsernet som sådan har underskudd og egentlig ikke er i skatteposisjon.

1.2.2 Departementets forslag

Med virkning for inntektsåret 2019 vil fradrag for eksterne [og interne] rentekostnader bli begrenset for selskap som er i konsern. Hvis netto rentekostnader, både eksterne og interne, overstiger 25 prosent av skattemessig EBITDA, skal både interne og eksterne renter avskjæres. Hvis imidlertid norsk del av konsern har netto rentekostnader under 25 millioner, kommer ikke reglene til anvendelse.

Det er verdt å merke seg at terskelbeløpet (25 millioner) for at skattyter faller innenfor de nye reglene er økt betydelig sammenlignet med departementets opprinnelige forslag på 10 millioner. Dette innebærer at terskelbeløpet i Norge ligger på linje med blant annet Tyskland og Storbritannia, og dette vil forhåpentligvis også redusere noe av de administrative byrdene for en del skattytere og skattemyndighetene ved at færre omfattes av nye rentebegrensningsregler. Departementet foreslår imidlertid fortsatt at fradragsramme skal være 25 prosent av skattemessig EBITDA, til tross for flere innspill om at denne burde økes i høringsrunden.

At terskelbeløpet gjelder samlet for norske selskap i konsern innebærer imidlertid administrative byrder for skattyter, ved at flere selskap må vurderes samlet for i det hele tatt å ta stilling til hvorvidt de er omfattet av rentebegrensningsregelen.

Departementet foreslår ingen endringer i rentebegrepet, og har i denne omgang avvist innspill i høringsrunden om at renteelementet ved finansiell leasing og sikringsinstrumenter bør vurderes omfattet av rentebegrepet. Departementet utelukker ikke at de vil se nærmere på rentebegrepet og finansiell leasing.

Det er også verdt å nevne at rentebegrensningsreglene ikke er til hinder for at skattemyndighetene kan anvende skatteloven § 13-1 om tilsidesettelse i interessefellesskap dersom vilkårene etter denne bestemmelsen er oppfylt.

1.2.3 EBITDA-regelen i konsern

I tråd med OECDs BEPS-anbefalinger foreslår departementet å utvide anvendelsesområdet for rentebegrensningsregelen til å omfatte eksterne renter. Hovedmodell for rentebegrensning basert på skattemessig EBITDA foreslås videreført. Det gjøres oppmerksom på at dagens EBITDA-regel er foreslått videreført for gjeld fra nærstående parter utenfor konsern, f.eks. rentekostnad på gjeld til en fysisk person, og vil således eksistere parallelt med den nye EBITDA-regelen i konsern. 

I høringsnotatet har departementet foreslått at EBITDA-regelen skal gjelde selskap som inngår i et konsernregnskap eller som kunne «inngått i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt». Flere høringsinstanser har bedt om en klargjøring av konsernbegrepet under høringsrunden. Deloitte har blant annet etterspurt en presisering av hvorvidt også selskaper som på visse vilkår unntas fra konsolideringsplikt etter IFRS, skal anses for å inngå i konsern og dermed omfattes av rentebegrensningsregler.

Det foreslås at den regnskapsmessige konserndefinisjon legges til grunn for vurdering av konsern etter rentebegrensningsreglene. Videre skal vurderingen skje på grunnlag av utgående balanse i regnskapet for året før inntektsår. For selskap stiftet i løpet av et inntektsår skal vurderingstidspunktet i stedet legges til stiftelsestidspunktet. At det er utgående balanse i regnskapet året før inntektsåret som er avgjørende, innebærer også at eventuelle selskap som kjøpes opp i løpet av et inntektsår ikke vil anses som en del av konsernet ved anvendelse av rentebegrensningsreglene for dette inntektsår. Som nevnt unntar IFRS på visse vilkår plikt fra konsolidering for investeringsenheter. Departementet foreslår at konserndefinisjonen følger IFRS hva gjelder unntak for konsolidering for visse investeringsenheter, og dette innebærer at investeringsenheter som hovedregel ikke vil omfattes av rentebegrensningsreglene.

1.2.4 Balansebasert unntaksregel for selskap i konsern

I høringsnotatet foreslo departementet en balansebasert unntaksregel som et middel for å skjerme ordinære låneforhold mot rentebegrensningsregelen, når disse ble utvidet til å omfatte også eksterne renter. Skattyter kan etter foreslått unntaksregel kreve fullt fradrag for rentekostnader dersom det godtgjøres at egenkapitalandelen i regnskapsmessig balanse ikke er lavere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet. Det godtas et avvik på inntil to prosentenheter. Departementet opprettholder forslaget om balansebasert unntaksregel, men anerkjenner at unntaksregelen vil bli administrativt krevende både for skattytere og skattemyndigheter – slik det har vært påpekt fra en rekke høringsinstanser.

Unntaksregelen kan benyttes på selskapsnivå eller samlet for den norske delen av konsernet. For rene norske konsern er det tilstrekkelig å dokumentere at det ikke inngår utenlandske selskap i konsernet for å kunne påberope seg unntaksregelen. Det er verdt å merke seg at selskap som passerer egenkapitaltesten og kan påberope seg unntaksregelen, allikevel kan få begrenset fradrag for interne rentekostnader basert på gjeldende regel som vil leve videre (typisk ved lån fra privat aksjonær mv.).

Det er også verdt å merke seg at departementet foreslår at fradragsrammen ikke justeres opp for konsernbidrag som mottas fra selskap som for inntektsåret benytter den balanseførte unntaksregelen.

1.2.4.1 Konsernregnskap som grunnlag for beregning av EK

Utgangspunktet for å anvende et konsernregnskap som beregningsgrunnlag ved anvendelse av unntaksregelen er at det aktuelle selskap er konsolidert inn linje for linje, etter regnskapsspråk som er godkjent. Departementet svarer ut en rekke høringsinnspill knyttet til utarbeidelse av konsernregnskap for å påberope seg unntaksregelen.

Det slås nå fast at det kun vil være anledning til å utarbeide nytt konsernregnskap for å påberope seg unntaksregelen hvor selskapet ikke er konsolidert i et konsernregnskap, men ville ha vært det etter IFRS, og der øverste selskap i konsernet har utarbeidet konsolidert regnskap som ikke er anerkjent under unntaksregelen. Departementet har hensyntatt innspill i høringsrunden, blant annet fra Deloitte, med den konsekvens at flere regnskapsspråk er anerkjent, herunder NGAAP, lokale GAAP innenfor EØS, IFRS, Japanese GAAP og US GAAP aksepteres. Konsolidert regnskap etter IFRS for SME aksepteres også.

1.2.4.2 Skatteyters egenkapitalandel

Departementet opprettholder i all hovedsak opprinnelig forslag knyttet til hvilke justeringer som skal gjøres i regnskapet for å fastsette skattyters egenkapitalandel, herunder justering av goodwill/badwill, mer- og mindreverdier, samt justering av aksjeposter og gjeld. Videre foreslår departementet at selskapsregnskapet må være utarbeidet etter samme prinsipper som konsernregnskapet for å påberope seg unntaksregelen. Det er gitt detaljerte regler for hvordan justeringen skal gjøres.

I høringsrunden stilte Deloitte spørsmål ved hva som ville gjelde dersom konsernet har avvikende regnskapsår sammenlignet med konsernet. Departementet legger til grunn at i slike tilfeller må det ved konsolideringen gjøres en omarbeiding av selskapsregnskapet slik at dette har samme regnskapsår som konsernet.

1.2.4.3 Egenkapitalandel for norsk del av konsernet

I opprinnelig høringsnotat foreslo departementet at egenkapital og balansesum først skal beregnes for hver norske selskapsgren, og deretter summeres for å finne egenkapitalandelen i norsk del av konsernet. Det forslås nå i stedet at skattyter beregner egenkapital for norsk del av konsernet samlet for alle norsk selskap da dette antas enklere å administrere.

Det er en rekke justeringer som skal gjøres for å komme frem til egenkapitalandel for norsk del av konsernet, men hovedmålet er å komme frem til en konsolidert balanse som om bare de norske enhetene inngår i konsernet. Har den norske delen en egenkapitalandel som er tilnærmet lik eller høyere enn konsernet globalt, kan alle enheter som inngår i norsk del av konsernet unngå rentebegrensning.

1.2.5 Fremføringsadgang

Etter gjeldende regel kan avskårede rentekostnader fremføres i ti år, og fremførte renter kommer til fradrag før årets renter. I tilfeller hvor selskapet ett år ikke har vært omfattet av rentebegrensningsregelen fordi rentekostnadene har vært under terskelbeløpet på 5 millioner, har det heller ikke vært adgang til å fradragsføre fremførte renter.

Departementet foreslår nå en endring, slik at selskap som ikke treffes av rentebegrensningsregelen som følge av at selskapet er under terskelbeløpet, allikevel kan beregne fradragsramme og fradragsføre fremførte renter innenfor fradragsrammen. På bakgrunn av høringsinnspill blant annet fra Deloitte, tar departementet også stilling til fremføringsadgang i tilfeller hvor selskap faller innenfor unntaksregelen og får full fradrag for rentekostnader. Den generelle rekkefølgen gjelder også i disse tilfeller – de eldste rentene fradras først, innenfor en ramme tilsvarende årets netto rentekostnader.

1.3 Endret hjemmehørendebegrep for selskap – bestemmende for globalskatteplikt

- Vi forstår ikke hvorfor departementet ville bytte en klar regel med en mer diffus regel for utenlandsk-stiftede selskaper. Dette vil kunne skape unødvendige tvister, mener Inger Camilla Gjeruldsen i Deloitte.

Hvor et selskap er «hjemmehørende» er bestemmende for hvilket land et selskap er globalskattepliktig til.

Det foreslås en endring av det norske hjemmehørendebegrepet i skatteloven § 2-2, slik at selskap m.v. som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett og selskap m.v. med reell ledelse som finner sted i eller fra Norge skal anses som hjemmehørende i riket. Videre innføres en ny regel som medfører at selskap som er hjemmehørende i annet land etter en skatteavtale, ikke skal anses som hjemmehørende etter norsk internrett. Reglene vil medføre at flere selskap blir skattepliktige til Norge i henhold til internretten, slik at skatteavtalenes hjemmehørendebestemmelser oftere vil avgjøre hvilken avtalestat som selskapet er hjemmehørende i. Forslaget er i stor grad i tråd med det opprinnelige høringsforslaget, som fikk en del kritikk, uten at dette har medført store endringer.

Reglene kan få ulike konsekvenser både for norske og utenlandske selskaper:

Type selskap Hjemmehørende i dag Utfall av forslaget
Norsk-stiftet selskap Bostedsløs eller hjemme-hørende i stat uten skatte-avtale med Norge Blir global-skattepliktig til Norge
Norsk-stiftet selskap Hjemme-hørende i fremmed stat etter skatteavtale Mister status som internrettslig hjemmehørende i Norge med visse tilhørende rettigheter
Utenlandsk selskap Ikke hjemme-hørende i Norge Kan bli omfattet av norsk beskatningsrett pga. endret «reell ledelse»-vurdering
Utenlandsk selskap Hjemme-hørende i Norge Kan i noen få tilfeller falle ut av norsk beskatningsområde på grunn av endret «reell ledelse»-vurdering

1.3.1 Bakgrunn og dagens regler

Forslaget viderefører i stor grad departementets høringsforslag som ble publisert i mars 2017. Dagens regel innebærer at et selskap blir globalskattepliktig til Norge dersom selskapet er «hjemmehørende i riket». Det nærmere innholdet i begrepet er utdypet i retts- og ligningspraksis og innebærer at det må vurderes konkret om et selskap er hjemmehørende basert på selskapets tilknytningsforhold til Norge, hvor selskapets ledelse på styrenivå har vært en viktig funksjon.

I takt med økt globalisering og den teknologiske utviklingen, har det blitt enklere å flytte de avgjørende funksjonene for hjemmehørendevurderingen ut av Norge. En kunne teoretisk sett unngå skattemessig bosted i Norge, og i enkelte tilfeller oppnå at selskapet blir bostedsløst.

1.3.2 Forslag til nye regler

Departementet foreslår at et selskap skal anses som hjemmehørende dersom det (i) er stiftet etter norsk selskapsrett, eller (ii) dersom den reelle ledelsen av selskapet finner sted i eller fra Norge. Det foreslås også at dette likevel ikke skal gjelde når et selskap er bosatt i en annen stat etter skatteavtale mellom Norge og denne staten.

Med «stiftet i Norge» menes et selskap som er opprettet i henhold til norsk selskapsrett. Disse selskapene vil alltid anses hjemmehørende i Norge med mindre de er hjemmehørende i annen stat etter skatteavtale. Selskapet vil anses som «stiftet i Norge» inntil det er oppløst i henhold til norsk selskapsrett.

Alternativ 2: Utenlandsk selskap – reell ledelse finner sted i eller fra Norge

For utenlandsk-stiftede selskaper foreslås det at disse skal regnes som hjemmehørende i riket dersom selskapet har «reell ledelse» i Norge. Ved vurderingen av reell ledelse skal det sees hen til både daglig ledelse og ledelse på styrenivå, samt øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet. Det er uttalt at vurderingen skal ta hensyn til de samme momenter som tie-breaker-bestemmelsen i OECDs mønsteravtale.

Når det gjelder den daglige ledelse vil det normalt omfatte den gruppe personer som er nærmest underordnet styret. Som eksempler nevnes daglig leder, økonomidirektør, personaldirektør etc. Departementet legger til grunn at stedet daglig ledelse utøves, som hovedregel vil være stedet den daglige ledelsen arbeider og oppholder seg. Det er spesifikt nevnt at dersom et utenlandsk-stiftet selskap lar et selskap hjemmehørende i Norge stå for hele eller deler av dets daglige ledelse, og at disse oppgavene utføres i Norge, må den daglige ledelsen anses utøvd i Norge. Dette kan medføre at et utenlandsk-stiftet selskap med norsk forvalter eller som får tjenester fra norsk management-selskap, blir skattemessig hjemmehørende i Norge etter den nye regelen.

I høringsrunden ble forslagets virkning for konsernstyring problematisert, som for eksempel kan gjelde nystiftede selskap i utlandet med lite aktivitet, hvor konsernfunksjonen i Norge ivaretar den daglige ledelsen i en innledende fase. Det vil være stor risiko for at slike selskap vil bli hjemmehørende i Norge. Departementet har imidlertid vist til at konsernet har mulighet til å innrette ledelsen av selskapet slik at det ikke reelt blir ledet fra Norge. For konsern er det vår oppfatning at de nye reglene antagelig kreve flere lokale ansettelser og at konsern må ha klarere styringspolicyer og stillingsbeskrivelser for utenlandske datterselskap.

Når det gjelder ledelse på styrenivå, er det presisert at det ikke er avgjørende hvor styremøtene avholdes, men at det også må sees hen til styremøtenes innhold, samt hvor styremedlemmene vanligvis arbeider og oppholder seg.

Videre må det tas hensyn til øvrige omstendigheter rundt selskapets organisering og virksomhet, som hvor generalforsamlingene avholdes, hvor selskapets kontorer befinner seg og hvor selskapets virksomhet kan sies å drives. Særlig det at generalforsamlingens møter skal ha innvirkning på hvor selskapet er hjemmehørende er etter vårt syn en beklagelig sammenblanding mellom aksjonær og selskap, i strid med skattereglene for øvrig.

Dersom det foreligger delt ledelse vil ledelse på styrenivå og styrefunksjoner være tungtveiende momenter. Det presiseres imidlertid at det må vurderes nærmere hvilke oppgaver som faktisk utøves av styre og daglig ledelse, herunder hvor vide fullmakter den daglige ledelsen har.

1.3.3 Innsyn i styreopplysninger

Det er presisert at opplysningsplikten i skatteforvaltningsloven § 10-1 anses å oppfatte styret, herunder styrereferater, korrespondanse mellom styre og daglig leder, mv. Det er også presisert at departementet mener skatteforvaltningsloven § 10-1 gir hjemmel til å kreve opplysninger fra styremedlemmet om selskapet for å gjennomføre hjemmehørendevurderingen, da styremedlemmet anses som en del av selskapets ledelse. Etter departementets oppfatning inkluderer dette innsyn i korrespondanse mellom styremedlemmene i den utstrekning korrespondansen gjelder forhold av betydning for selskapets skatteplikt og kontroll.

1.3.4 Unntak for selskap bosatt i annet land etter skatteavtale

Departementet foreslår også at et selskap som er bosatt i en annen stat etter skatteavtale likevel ikke skal anses hjemmehørende i riket etter norsk internrett. Regelen vil gjelde selskap som er hjemmehørende i Norge og en annen stat etter begge staters internrett, hvor tie-breaker-bestemmelsen i skatteavtalen (normalt artikkel 4 (3)) medfører at selskapet er hjemmehørende i den andre staten.

Skattemelding
For selskap som er omfattet av dette unntaket vil skattemeldingsplikten bestå selv om selskapene ikke er hjemmehørende i Norge etter norsk internrett. Dette innebærer at slike selskap, uten skattepliktig virksomhet i Norge, vil være omfattet av pliktene til å levere oppgave over opplysninger om kontrollerte transaksjoner og utarbeide internprisingsdokumentasjon – gitt at selskapet oppfyller kravene i skatteforvaltningsloven. En dokumentasjonsplikt for dokumentasjonspliktens skyld har imidlertid en tvilsom side mot EØS-avtalen.

1.3.5 Ikrafttredelse

Det er foreslått at lovendringene trer i kraft med virkning for inntektsåret 2019. For selskap med avvikende regnskapsår er det foreslått at virkningen trer i kraft fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2019, men uansett ikke senere enn 1. januar 2020.

1.4 Eiendomsskatt på bolig blir likere fra 2020

- Eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer blir først og fremst likere landet over fra 2020, ikke nødvendigvis lavere, kommenterer Elin Sætre Løfsgaard i Deloitte.

I fjor ble eiendomsskatten på industribedrifter redusert for 2019, ved at man vedtok å avskaffe eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinnstallasjoner. Nå står boligeiendom for tur, og av hensyn til kommunenes behov for å innrette seg foreslås det at også endringer i den kommunale eiendomsskatten på boliger innføres med ett års forsinkelse, dvs. med virkning fra skatteåret 2020.

Det foreslås tre regelendringer:

1) Maksimal eiendomsskattesats på bolig- og fritidseiendom foreslås redusert med 2 promille fra 7 promille til 5 promille. 67 kommuner anvender i dag høyeste sats, og vil således måtte redusere satsen.

2) Det foreslås også en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent i skattegrunnlaget på bolig og fritidseiendom. Mange kommuner anvender reduksjonsfaktorer av ulik størrelse allerede, og det vil fortsatt være tillatt å bruke en høyere sats.

3) Bruk av formuesverdien på bolig som eiendomsskattegrunnlag foreslås å bli obligatorisk, likevel slik at kommuner som har gjennomført alminnelig omtaksering i 2013 eller senere kan velge å bruke denne frem til 2023. Bruk av formuesverdien innebærer en årlig justering av eiendomsskattegrunnlaget, og vil sannsynligvis øke skattegrunnlagene over tid. Det antas i tillegg at dette vil redusere kommunenes administrasjonsutgifter.

Fritidsboliger skal fortsatt takseres, men det varsles at det pågår et arbeid for å bedre formuesverdsettelsen for fritidseiendommer. En slik forbedret verdi kan ventes å bli obligatorisk som eiendomsskattegrunnlag i fremtiden.

Regjeringen viser blant annet til den store økningen som har funnet sted i eiendomsskatteinngangen på bolig- og fritidseiendom; fra 2,1 MRD i 2007 til 7,1 MRD i 2017.

Ettersom eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt som kommuner har innført i ulik grad, dvs. med ulik praksis for verdsettelse, skattesats og reduksjonsfaktor, er det høyst forskjellig hvordan endringene kan ventes å slå ut i den enkelte kommune og for den enkelte skatteyter. Boligeiere i de 67 kommunene som bruker maksimal skattesats vil trolig alle oppleve reduksjoner som følge av endringene, mens det for andre kommuner er vanskelig å vurdere den samlede virkningen av forslagene. Man kan imidlertid være nokså sikker på at enkelte vil oppleve netto skatteøkninger.

Samlet sett anslår regjeringen at de fremsatte forslagene vil redusere eiendomsskatt på boliger med MNOK 350 i 2020, hvilket er en beskjeden reduksjon sammenlignet med økningen som har funnet sted. Hovedeffekten av forslagene vil derfor være at eiendomsskatteutskrivingen på bolig- og fritidseiendommer blir likere landet over.


1.5 Kildeskatt på renter og royalty kommer ila 2019/2020

Finansdepartementet varsler at det vil komme høringsforslag på kildeskatt på renter og royalty i løpet av 2018, med et lovforslag i 2019. Det blir interessant å se hvor vidt rente- og royalty-begrepene vil bli, hvilken sats som blir foreslått og om reglene får virkning i 2019 eller 2020.

- Innføring av kildeskatt på renter vil gjøre kapital og kjøp av selskaper dyrere, og kunne påvirke mange eksisterende strukturer, kommenterer Deloittes Daniel M.H. Herde.

1.6 Økt skatt på grunnrente

Tilsvarende som for tidligere år foreslås grunnrenteskattesatsen økt på petroleumsinntekt og vannkraftinntekt for å kompensere for reduksjonen i alminnelig skattesats.  For oljeselskaper øker satsen med 1 prosent til 56 prosent, mens friinntektssatsen for disse selskapene reduseres fra 5,3prosent med 0,1 prosent til 5,2 prosent. For vannkraftselskaper er det foreslått en økning i grunnrenteskattesatsen på 1,3 prosent til 37 prosent. For vannkraftinntekt fastsettes friintektssatsen med utgangspunkt i den normerte risikofrie renten, som for det enkelte inntektsår skal være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid fra 2007.

Kraftbransjen har lenge vært kritisk til størrelsen på den årlige økningen i grunnrenteskattesatsen på vannkraftinntekt. Bransjen er av den oppfatning at satsendringen i grunnrenteskattesatsen ikke er provenynøytral, og hevder at konsekvensen av de siste årenes satsendringen er at ellers lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført. Spørsmålet er om friinntekten for vannkraftinntekter beregnes slik at den i tilstrekkelig grad kompenserer selskapene for kapitalkostnader som vil påløpe ved slike investeringer. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomiske tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. oktober 2019.

1.7 Vil Norge få «Google Tax» i løpet av 2019?

Stortingets representanter har bedt Regjeringen om å se nærmere på mulige måter å beskatte internasjonale selskaper med digitale inntjeningsplattformer. Finansdepartementet har imidlertid vært lite villig til å kjøre et «sololøp», men heller at Norge skal følge det internasjonale arbeidet som finner sted i OECD og EU. Departementet vil imidlertid i løpet av høsten 2019 komme med en oppdatering på det internasjonale arbeidet på dette området, og vil da samtidig vurdere om Norge bør innføre en midlertidig «Google»-skatt (en mulig bruttoavgift) i påvente av OECDs endelige rapport.

1.8 Plikt til å levere skattemelding for selskaper uten skattepliktig inntekt til Norge

Selskaper med aktivitet i Norge plikter å levere skattemelding til Norge uavhengig av hvorvidt inntekten aktiviteten genererer er unntatt fra norsk beskatning i henhold til skatteavtale. Skatteetaten aksepterer såkalte «null-skattemeldinger» fra slike selskap, det vil si at det i skattemeldingen oppgis at selskapet ikke har skattepliktig inntekt til Norge og gis en kortfattet begrunnelse for dette.

Regelen opprettholdes i regjeringens forslag til statsbudsjett. Skatteetaten vil bli bedt om å vurdere og eventuelt publisere nærmere retningslinjer om utfylling av skattemelding for slike selskap.

Deloitte mener at plikten til å levere skattemelding for utenlandske selskaper som har aktivitet i Norge som ikke er skattepliktig hit er en uforholdsmessig og unødig forpliktelse som legges på utenlandske selskaper i Norge som potensialt kan være i strid med EU-retten. Skatteetatens kontrollbehov bør kunne ivaretas gjennom øvrige rapporteringsforpliktelser på kontrakter gitt til utenlandske aktører.

1.9 Personalrabatter – beløpsgrense

Regjeringen foreslo nye regler for personalrabatter i revidert nasjonalbudsjett for 2018.

- Dette forslaget er nok mer inngripende enn det mange er klar over. Forslaget vil kunne bety slutten for en del gunstige personalordninger, mener Deloittes Trond Eivind Johnsen.

Det ble foreslått at det settes en maksimal rabatt på 50 prosent med utgangspunkt i omsetningsverdien for at en vare eller tjeneste skal være skattefri (og ikke gjenstand for arbeidsgiveravgift). Det var imidlertid varslet at det i statsbudsjettet skulle komme en maksimumsgrense for rabatt.

Årlig maksimumsbeløp er foreslått satt til kr 7 000 for inntektsåret 2019.

Innføring av beløpsgrense og nye, klarere regler på dette området vil føre til at arbeidsgivere må holde kontroll på personalrabatter som gis til ansatte. Det er ikke kun krav om innberetning som lønn om rabatten blir høyere enn 50 prosent, men også lønnsinnberetning dersom rabatt i løpet av et år blir høyere enn kr 7 000. De nye reglene vil kunne føre til at nye spørsmål oppstår, som hva som skal anses som omsetningsverdien for varer og tjenester. Denne regelen vil påvirke arbeidsgivere som bruker frynsegoder som en del av sin avlønningsstrategi.

Til innholdsfortegnelse



2 Forsikring og bank


2.1 Nye skatteregler for skade-, livsforsikring mv.

I høringsnotat av 7 februar 2018 fremla departementet forslag til endringer i skattereglene for skadeforsikringsforetak og livsforsikrings- og pensjonsforetak. Det endelige lovforslaget for skadeforsikring kom i årets statsbudsjett og er i all hovedsak likt høringsforslaget, men med visse modifikasjoner.

Når det gjelder livsforsikring- og pensjonsforetak, har departementet i hovedsak foreslått å videreføre høringsforslaget, men har valgt å imøtegå noen av de innvendinger som ble fremmet i høringsrunden. Dette har medført at forslaget om å innføre dobbeltbeskatning av gevinster og dobbelt fradrag for tap på investeringer i kundeporteføljen som ikke omfattes av fritaksmetoden ikke videreføres, samt at man har fjernet minstekravet knyttet til eierandel i deltakerfastsatte selskap for å unntas fra reglene om deltakerfastsetting.

- Departementet foreslår, ikke uventet, endringer i skattereglene for forsikrings og pensjonsforetak. Endringene medfører økt skattetilgang til staten de nærmeste 10 årene som følge av overgangen til nye regler, sier Karin Remøe.

I tillegg har departementet fremmet en del forslag til endringer/presiseringer som ikke var omtalt i høringsrunden. Dette gjelder konsernbidrag, omorganiseringer, treprosentregelen, avsetninger knyttet til risikoprodukter og overføring mellom selskapsportefølje og kundeporteføljen.

For en grundig gjennomgang av lovforslaget har vi laget en egen artikkel som du kan lese her.

2.2 Ser på nye modeller for finansskatten

2.2.1 Bakgrunn

Skatten innebærer en ekstraskatt på lønn (5 prosent) og en videreføring av skattesats på selskapsoverskudd (25 prosent). Skatten ble innført med sikte på å redusere «fordelen» finansforetak har som følge av at omsetning av finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift.

Finansskatten treffer de skattepliktige ulikt avhengig av antall ansatte og overskudd. Særlig har flere sparebanker ment at finansskatten rammer dem hardere enn de store forretningsbankene. Dette har ledet til at Stortinget i vår anmodet regjeringen innen statsbudsjettet for 2019 å vurdere:

  • om utvidet grunnlag for merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter er en modell som bør innføres eller ikke
  • et forslag om en forhøyet selskapsskatt som betales i terminer

I tillegg ba Stortinget regjeringen, innen statsbudsjettet for 2020, å komme med forslag om en provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.

2.2.2 Departementets vurderinger

Departementets oppfatning er at det ikke er hensiktsmessig å vurdere en generell merverdiavgiftsplikt kombinert med margininntekter i finansiell sektor. Bakgrunnen er at det knytter seg stor usikkerhet til et slikt forslag og at det er lite trolig at det lar seg gjøre å utforme en praktikabel modell før 2020.

Forslaget om forhøyet selskapsskatt medfører at finansskatten på lønn avvikles. Dette vil gi et vesentlig smalere skattegrunnlag og vil ifølge departementet ikke treffe hovedformålet bak finansskatten, som er å skattlegge merverdien i finansiell tjenesteyting. Vi er enig at et slikt forslag vil bevege seg vekk fra hovedformålet bak finansskatten. Departementet fraråder derfor Stortinget å velge en løsning der hele finansskatten legges på overskudd. Departementet fraråder videre en terminvis betaling hvis eneste hensikt er å dekke opp om provenytapet som følge av at finansskatt på lønn avvikles.

2.2.3 Ny finansskatt kombinert med merverdiavgift på skadeforsikring?

Regjeringen foreslår i stedet å utrede en ny modell for finansskatt, der merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats. Modellen er tenkt slik at summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd utgjør grunnlaget for den nye finansskatten. Ifølge departementet vil en slik finansskatt kunne gi samme proveny som dagens finansskatt dersom skattesatsen ligger noe under satsen på finansskatt på lønn og noe over differansen mellom skattesatsen på finansskatt på overskudd og den generelle skattesatsen (3 prosentenheter i 2019). Effekten av en slik modell er at overskudd skattlegges hardere, mens beskatningen knyttet til lønn reduseres. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Departementet omtaler videre merverdiavgift på skadeforsikring. I følge departementet ligger forholdene bedre til rette for innføring av merverdiavgift på skadeforsikring enn for marginbaserte tjenester. Både Australia og New Zealand har innført slik merverdiavgift. Modellen innebærer at det beregnes merverdiavgift innenfor dagens regelverk, dvs. på premier og samtidig fradrag for inngående merverdiavgift på innkjøp. Det vil videre være nødvendig med særskilte regler for fradragsrett ved erstatningsutbetalinger med sikte på å beskatte merverdien i forsikringsselskapene. Finansskatten vil naturlig nok bli opphevet for skadeforsikringsselskapene som omfattes av ordningen. Regjeringen angir ikke når utredningen skal ferdigstilles eller den videre behandlingen av saken.

2.3 Ny regnskapsstandard for bank og skattemessige effekter

I forbindelse med at bankbransjen implementerer IFRS9 vil det oppstå en såkalt implementeringseffekt (engangseffekt) som følge endringer i tapsavsetninger. Det følger av spesialbestemmelse i skatteloven at banker vil ha krav på fradrag for regnskapsmessige tap over resultatet. Denne engangseffekten går imidlertid direkte mot egenkapitalen, og fanges derfor ikke opp av dagens regel. For å bøte på dette foreslår departementet en spesialbestemmelse som gjør at implementeringseffekten blir fradragsberettiget / skattepliktig i inntektsåret 2018. For banker som implementerer endringen i 2019 vil departementet vurdere nye forslag.

Til innholdsfortegnelse



3 Aksjonærer og selvstendig næringsdrivende

3.1 Skjerpet aksjonærbeskatning

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 prosent til 22 prosent, og justeringsfaktoren ved beskatning av utbytte økes derfor fra 1,33 til 1,44 for derved å holde samlet inntektsbeskatning av selskap og aksjonær under ett omtrent uendret på 46,7 prosent. Effekten av justeringsfaktoren er at utbytte i dag isolert sett i realiteten beskattes med 30,59 prosent, mens det i 2019 isolert sett vil beskattes med 31,68 prosent.

- Satsforskjellene i aksjonærbeskatningen fortsetter å øke, og stimulerer til sparing i fast eiendom fremfor investeringer i næringsvirksomhet og til gjeldsfinansiering av familieselskaper fremfor innskudd av aksjekapital, sier Deloittes Elin Sætre Løfsgaard.

Overgangseffekten, der selskapsinntekt innvunnet i 2018 og da beskattes med 23 prosent, for deretter å utdeles i 2019, og da isolert sett beskattes med 31,68 prosent (justert 1,44 og skattesats 22 prosent) fører til at samlet beskatning blir 47,3 prosent (og ikke 46,7 prosent)

Som ved hvert av de tidligere års satsendringer tilsier overgangseffekten at større utbytter som uansett skal deles ut bør deles ut før årsskiftet heller enn etter årsskiftet.

Satsforskjellen ved beskatning av hhv. kapitalinntekter og aksjeinntekter er dermed oppe i nesten 10 prosent for fysiske personer (22 prosent på kapitalinntekter og 31,8 prosent på utbytter). Småinvestorer vil dermed ha et desto sterkere skattemessig incentiv til å plassere penger i fast eiendom, for utleie innenfor rammene av det som utgjør passive kapital plasseringer, eller andre typer sparing som ikke er aksjebasert.

Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt vil dessuten redusere beskatningen av renter på lån fra personlig aksjonær til aksjeselskap ned til 39,16 prosent før skjerming. Differansen i samlet skattesats på 7,54 prosent opp til 46,7 prosent på inntekter av egenkapitalfinansieringen kan muligens føre til at vi vil se et større innslag av gjeldsfinansiering av familieeide aksjeselskaper fremover.

3.2 Utvider aksesparekonto til også å omfatte utbytter

Ordningen med aksjesparekonto ble innført 1. juli 2017 for personlige aksjonærer og innebærer i korte trekk at beskatning av gevinster ved realisasjon av børsnoterte aksjer og fondsandeler fra EØS-området blir utsatt ved at midlene først kommer til beskatning når disse tas ut av kontoen. Aksjeutbytte er imidlertid i dag ikke omfattet av regler om aksjesparekonto og beskattes direkte på aksjonærens hånd når utbyttet vedtas. 

- En utvidelse av aksjesparekonto til å omfatte utbytte innebærer en klar fordel og ordningen fremstår som enda mer attraktiv sammenlignet med dagens ordning, sier Wensing Li i Deloitte.

Departementet foreslår en utvidelse av reglene for aksjesparekonto som skal gjøre denne mer fleksibel ved at utsatt beskatning også omfatter utbytte fra aksjer og fondsandeler. I dag er midler som tas ut fra kontoen underlagt beskatning etter en bestemt rekkefølge, der første uttak anses for å være tilbakebetaling av innskudd på kontoen og er dermed ikke gjenstand for beskatning. Beskatningsgrunnlaget for utbytte ut over innskudd og skjermingsfradrag skal deretter oppjusteres med en oppjusteringsfaktor (foreslått å være 1,44 for 2019). Adgangen til å trekke fra innskudd på kontoen før uttaket kommer til beskatning er foreslått videreført for utsatt beskatning av utbytte. Dette er en klar fordel sammenlignet med gjeldende regler der utbytte utover et skjermingsfradrag kommer til beskatning umiddelbart.

Da ordningen hittil kun har omfattet utsatt beskatning av gevinster ved realisasjon av aksjer og fondsandeler har det ikke vært behov for særskilt regulering av dette for utenlandske aksjonærer. For å unngå EØS-motstrid foreslår departementet at også privatpersoner bosatt innen EØS kan opprette aksjesparekonto med den følgen at eventuell kildeskatt på utdelt utbytte blir utsatt. Det er uklart hvordan en slik regel vil forholde seg til skatteavtaler og om Norge har hjemmel til å skattlegge utlendinger for utbetalinger fra aksjesparekonto. 

Videre foreslår departementet at eiendeler på en aksjesparekonto kan overføres til en annen aksjesparekonto uten beskatning. Departementet presiserer samtidig at dette også gjelder flytting mellom kontoer hos forskjellige tilbydere. Skatteposisjonene vil bli fordelt forholdsmessig etter virkelig verdi på kontoen det overføres fra og verdien av det som overføres. Endelig forslås at midler på en aksjesparekonto kan overføres uten beskatning mellom ektefeller ved en skilsmisse eller til arvinger i forbindelse med et dødsbo.

Etter vårt syn vil disse endringene gjøre at reglene blir mer praktiske og et reelt alternativ til bruk av personlige holdingsselskaper.

Endringene foreslås trådt i kraft med virkning fra inntektsåret 2019.

3.3 Formueskatt på arbeidende kapital reduseres fra 2019

Formuesskatten på arbeidende kapital reduseres ved at verdsettelsesrabattene som ble innført i 2017 økes fra 20 prosent til 25 prosent med virkning fra inntektsskatteåret 2019.

Økningen gjelder alle typer aksjer, aksjeandelen i aksjefond, egenkapitalbevis og andeler i ansvarlig selskap. Den gis også på næringseiendom og andre driftsmidler i næring. Tilordnet gjeld til disse eiendommene vil også reduseres forholdsmessig til med den nye rabatten. (Merk at dagens verdsettelsesrabatt på sekundærbolig videreføres uendret på 20 prosent.)

Regjeringen opplyser at den er i dialog med ESA om de lettelsene som ble varslet for hoteller i Meld. St. 19 (2016.2017) lar seg gjøre innenfor rammen av EØS-avtalen. Hoteller har ifølge meldingen fått økt eiendomsskatt som følge av de senere års innstramminger av formuesskatt på næringseiendom.

3.4 Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen foreslår å bedre muligheten for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatt eier i AS/ASA. Det foreslås at satsen for maksimalt inntektsfradrag som sist ble oppjustert fra 4 prosent til 6 prosent i revidert budsjett fra 2017 økes til 7 prosent av personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.

Det foreslås at endringen vil tre i kraft med virkning fra inntektsåret 2019.

Til innholdsfortegnelse



4 Arbeidstakere

4.1 Kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere – herunder frist for refusjon

I revidert budsjett for 2018 ble det foreslått å innføre en kildeskatteordning for utenlandske arbeidstakere med opphold i Norge av under 183 dagers varighet. Skattesats for en flat kildeskatt er foreslått til 25 prosent for 2019.

Med foreslåtte endringer i skattesatsene for 2019 vil enkelte utenlandske skattytere få en lavere beskatning sammenlignet med ordinære skatteregler. Med 6 måneders arbeidsopphold vil maksimal skattebesparelse være kr 7 231. Ordningen vil i hovedsak være gunstig for personer med en månedsinntekt mellom 38 700 og 51 400, men fradrag og skattefrie ytelser vil begrense intervallet. Ordningen med flat skatteprosent vil kun gjelde personer som har årsinntekt under trinnskatt-nivå 3. For 2019 er dette trinnet foreslått til kr 617 500, dette gir en månedsinntekt på kr 51 458. Sett i sammenheng med krav til opphold under 183 dager og at det ikke gis pendlerfradrag med denne ordningen, vil den ha begrenset effekt og kun gunstig i svært få tilfeller.

For utenlandske styremedlemmer innebærer ordningen imidlertid en reell skattereduksjon fordi disse ikke har rett til person- og minstefradrag med ordinær beskatning. Samtidig vil mange utenlandske styremedlemmer ikke være medlem i norsk trygd, noe som kan redusere den flate skattesatsen for denne gruppen med 8,2 prosent.

Regjeringen foreslår en mindre presisering av når fristen etter ordinære fristregler begynner å løpe for etterfølgende krav om tilbakebetaling ved for høyt trekk foretatt av arbeidsgiver. Denne gruppen leverer ikke skattemelding, men skatten blir fastsatt av arbeidsgiver når trekk foretas. Fristen vil begynne å løpe ved utløpet av inntektsåret og i inntil 3 år. Til sammenligning kan ordinære skattepliktige kan kreve endring i 3 år fra ordinær frist for levering av skattemeldingen.

Det er foreslått at reglene for kildeskatteordning trer i kraft fra inntektsåret 2019.

4.2 Arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips

Tips er i dag skattepliktig inntekt for arbeidstaker, men i stor grad unntatt lønnsrapportering fra arbeidsgiver. Arbeidstaker skal selv innrapportere tips på skattemeldingen, men dette skjer i liten grad. Konsekvensen er at lønn i form av tips i begrenset grad skattlegges med dagens regler.

Regjeringen foreslår å oppheve særreglene for tips, slik at arbeidsgiver får plikt til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips. Dette kommer som en videreføring av allerede vedtatte endringer i bokføringsforskriften om at arbeidsgiver må holde oversikt over all tips som mottas fra kundene.

Den foreslåtte regelendringen vil innebære at gjeldende skatteplikt følges opp i betydelig større grad enn i dag. Det vil også innebære fordeler for de ansatte, som da i større grad vil opptjene rettigheter til trygdeytelser mv.

De foreslåtte endringene er varslet å tre i kraft straks med virkning fra og med inntekståret 2019.

4.3 Samlet, øvre grense for reisefradrag innenfor og utenfor EØS

Det foreslås å likestille alle arbeidstakere uavhengig av om de pendler innenfor eller utenfor EØS, og at det innføres en øvre grense i reisefradraget på 97 000 kroner. Bunnbeløpet foreslås satt til 22 700 kroner, slik at skattytere dermed kan få reisefradrag på opptil 74 300 kroner.  Regjeringen foreslår videre at ikke skal åpnes for fradrag utover 97 000 kroner, og dette kan forstås slik at beløpsgrensen skal gjelde for alle kostnader, dvs inkludert kostnader til flybilletter, ferge og bom.

Arbeidstakere har ofte kostnader til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet. Så lenge arbeidstaker har hatt pendler og arbeidsreiser innenfor EØS, har det vært et bunnfradrag og en øvre sats for kilometer. Skattyter har i tillegg kunnet kreve dekning av bom og ferge, samt virkelige kostnader til flybilletter istedenfor kilometer-fradrag ved besøksreiser.

Ved reiser utenfor EØS, kunne det kreves fradrag for dokumentere kostnader på inntil 92 500 kroner før reduksjon av et bunnbeløp. Ved reiser utenfor EØS med privat bil, gjaldt de samme reglene som innenfor EØS.

Forslaget innebærer at utgifter til flybilletter basert på faktiske kostnader, samt utgifter til ferge og bom nå inkluderes i det maksimale fradraget. Personer med arbeidsreiser og pendlerreiser med lang reisevei, vil få redusert fradrag som følge av endringen. Det blir begrenset mulighet til å føre opp bom, ferge og flybilletter når grensen for maksimalt fradrag nås på grunn av avstandsfradrag alene.

Det foreslås ingen endring i km - satsene, bunnfradraget økes til 22 700 kroner og maksimalt fradrag foreslås til 97 000 kroner. Maksimalt fradrag etter bunnfradrag blir da kr 74 300.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

4.4 Skattefri overtidsmat – må skatte av overtidsmat på over 200 kroner

I revidert nasjonalbudsjett 2018 ble det foretatt enkelte endringer når det gjaldt arbeidsgivers dekning av naturalytelser for arbeidstakere. Det har over lang tid vært anledning for arbeidsgiver å dekke et «rimelig» måltid for arbeidstakere som arbeider over 10 timer, uten at det har vært klart hva «rimelig» vil si. Beløpsgrensen for overtidsmat blir i statsbudsjettet foreslått til kr 200, og dette foreslås å gis virkning både ved dekning av naturalytelser og ved refusjon. Spiser arbeidstaker overtidsmat med en samlet kostnad på over 200 kroner, vil arbeidstakeren bli beskattet for dette. Satsen gjelder bare ved overtidsmat, så er arbeidstakeren på reise, vil den fremdeles kunne få en skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter.

4.5 Kostnadsdekning på dagsreiser innenlands

I utgangspunktet skal merutgifter på reiser dekkes skattefritt og godtgjørelse utover faktiske merutgifter skal skattlegges som lønn. Per i dag er det til dels vanskelig tilgjengelig hvilke satser som faktisk skal gjelde. For å forenkle og harmonisere, foreslås det endringer i forskriften som skal være like for alle som ikke er omfattet av en særavtale:

6-12 timers reise: 200 kr
12+ timers reise: 400 kr

For 2018 er satsene henholdsvis 297 og 552 slik at satsene reduseres med ca 100 og 150 kroner. Ved å justere disse grensene vil satsene for kost til pendlere og de som arbeider overtid likestilles, og samtidig vil ikke pendlere få dobbel dekning ved å få et skattefritt overtidsmåltid.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Til innholdsfortegnelse



5 Andre saker

5.1 Merverdiavgift

Det foreslås ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet.

5.2 Særavgift

5.2.1 Sukker ikke lenger helseskadelig

I budsjettforliket for 2018 ble avgift på sjokolade- og sukkervarer (den såkalte sukkeravgiften) økt med 80 prosent. Hovedbegrunnelsen var at sukker var helseskadelig. Økningen har imidlertid medført økt svenskehandel og kjøp av sjokolade og godterier fra utenlandske nettbutikker. Regjeringen foreslår derfor å reversere avgiften til nivået for 2017, justert til 2019-nivå i tråd med forventet prisstigning.

5.2.2 Passasjeravgift

Regjeringen foreslår å avstandsdifferensiere flypassasjeravgiften fra 1. april 2019. Forslaget, som begrunnes med miljøhensyn, innebærer en avgiftssats på 75 kr for flygninger til destinasjoner i Europa, mens flygninger til resten av verden avgiftsbelegges med 200 kr.

5.2.3 Vurderer fjerning av Avgiftsfritak for varesendinger under 350 kroner, men ikke nå

Stortinget har bedt regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner. Departementet erkjenner at fritaket innebærer en forskjellsbehandling av den norske handelsnæringen, men fastholder fritaket da fortolling av varer med lav verdi vil medføre uforholdsmessige høye gebyrer knyttet til tollekspedisjon. Departementet vil imidlertid følge utviklingen i EU og OECD på dette området.

5.3 Skatteetaten kan få adgang til bevissikrig i skattesaker uten at det er straffe sak, men ingen lovbestemt rett til spaning

5.3.1 Bevissikring

I dag er skattemyndighetene avhengige av at den skattepliktige medvirker i forbindelse med kontroll/bokettersyn. I skattesaker kan myndighetene først bruke tvang til for å fremskaffe opplysninger når saken har kommet så langt at den etterforskes av politiet som en straffesak. Det er da politiet som innhenter opplysningene ved å foreta ransakelse og beslag etter straffeprosessloven.

Departementet mener at skattemyndighetene bør få adgang til å foreta bevissikring i skattesaker for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Bevissikring innebærer at skattemyndighetene ved tvang kan kreve adgang til lokaler mv. (ransaking og beslag) for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Formålet med forslaget er at skattemyndighetene skal bli bedre stilt til å avdekke alvorlige skatteunndragelser.

Det foreslås imidlertid at det må foreligge rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt opplysningsplikten og vil kunne ilegges tilleggsskatt. Ved bevissikring i skattyters hjem og hos tredjeparter kreves det i tillegg at det er særlig grunn til å tro at bevis oppbevares der. Videre skal bevissikring ikke kunne foretas dersom det vil anses som et uforholdsmessig inngrep. Det er også et krav om at skattemyndighetene skal opptre så varsomt som mulig under bevissikringen. Den skattepliktige skal ha de samme rettssikkerhetsgarantiene som når politiet foretar beslag etter straffeprosessloven. Politiet vil kunne bistå skattemyndighetene ved bevissikring i hjemmet. Bevissikringen må besluttes av tingretten. Beslutningen kan ankes.

Departementet åpner med dette for at skattekontoret skal få en politirolle og betydelige maktmidler i skattesaker hvor alminnelig tilleggsskatt vurderes ilagt. Når tilleggsskatt nærmest automatisk ilegges vil dette medføre en ganske vidtgående tvangshjemmel som kan være egnet til å øke konfliktnivået i pågående skattesaker, noe som erfaringsmessig er uheldig.

Endringene trer i kraft 1. juli 2019.

5.3.2 Skjult observasjon (spaning)

Departementet har vurdert hvorvidt skattemyndighetene bør få en egen lovhjemmel til å kunne drive skjult observasjon (spaning) eller spaningslignende aktivitet. Skjult observasjon innebærer i denne sammenheng at Skatteetaten uten å gi seg til kjenne observerer bestemte personer, grupper eller bestemte steder når det foreligger mistanke om at det er eller vil bli begått skatteunndragelser.

På den ene siden blir det løftet frem at skatteunndragelser stadig blir vanskeligere å avdekke. Illojale skattepliktige benytter mer og mer avanserte metoder for å hindre at inntekter kommer til beskatning. På den andre siden blir det pekt på at det å observere noen over tid og på en planmessig måte er et sterkt inngrep i den enkeltes private sfære. Inngrepet rammer ikke bare den som er mistenkt, men også andre som ikke har brutt skattelovgivningen. Departementet mener at hensynet til den enkeltes privatliv er et svært tungtveiende moment og falt derfor ned på at det ikke bør gis regler om skjult observasjon (spaning) i skatteforvaltningsloven. Departementet presiserer at en uansett bør vente med å gi regler om skjult observasjon til det er avklart om politiet får en egen hjemmel for spaning i straffeprosessloven. Departementet oppstiller enkelte retningslinjer for hvilke observasjoner Skatteetaten kan gjøre. Departementet uttaler at skattemyndighetene, på samme måte som politiet, kan trekke slutninger utfra tilfeldige og enkeltstående observasjoner i det offentlige rom, men at disse ikke kan bli for langvarige og systematiske. Departementet presiserer at Skatteetaten i noen grad kan observere transaksjoner og foreta kontrollkjøp i bransjer der det er høy risiko for skatteunndragelser for senere å kontrollere om transaksjonene er registrert. Skatteetaten kan også bruke opplysninger fra åpne kilder som aviser og nettsider som er åpne for allmennheten.

5.4 Varsler mulige endringer i SkatteFunn-reglene

Regjeringen har tidligere varslet at det gjennomføres en ekstern evaluering av Skattefunn-ordningen, blant annet som følge av krav i EUs statsstøtteregelverk. Evalueringen konkluderer med at Skattefunn bidrar til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, og at dette gir mer nyskaping og økt produktivitet i næringslivet. Evalueringen har også sett på misbruk av Skattefunn, blant annet med utgangspunkt i kontroller utført av Skatteetaten.

Evalueringsrapporten gir flere konkrete anbefalinger til hvordan Skattefunn-ordningen kan forbedres. Regjeringen vil nå gjennomgå rapporten og anbefalingene og komme tilbake med eventuelle endringsforslag. For øvrig er det verdt å nevnte at Skattefunn-ordningen er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til forskning og utvikling. EUs statsstøtteregelverk innebærer at ordninger som Skattefunn må evalueres.

5.5 Vil se nærmere på forenkling av skatte- og avgiftslovgivningen

Finansdepartementet vurderer forenklinger på skatte- og avgiftsområdet sammen med Skatteetaten. Forenklingsprosjektet utreder regelendringstiltak som kan redusere de administrative byrdene for de skattepliktige, Skatteetaten og andre som leverer opplysninger til etaten. Prosjektet startet opp i desember 2017 og prosjektets hovedleveranser forventes ferdigstilt i 2019, med forslag til tiltak som kan inngå i budsjettene for 2020 og 2021.

Målet er å identifisere forenklingsmuligheter i regelverket for prosessene, herunder muligheter for økt automatisering og digitalisering.

5.6 Ønsker ikke avskrivninger for boliger i næring

Stortinget ba regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 om å vurdere å utvide avskrivningsreglene for næringsutleie til også å omfatte profesjonell boligutleie. Det vil si at investeringer i boliger skal kunne avskrives etter de samme reglene som gjelder for eksempel for næringsbygg eller hoteller og losjihus mv., og føres på saldo og avskrives årlig med inntil henholdsvis 2 og 4 pst.

Departementet mener at de negative virkningene av å innføre skattemessige avskrivninger for boliger, er potensielt betydelige. Det gjelder både de administrative virkningene og faren for en potensielt betydelig uthuling av selskapsskattegrunnlaget. Departementet mener at gjeldene informasjon ikke gir grunnlag for å fastslå at boligbygninger med normalt vedlikehold har verdifall av en viss størrelse. Etter en samlet vurdering fraråder departementet å innføre avskrivninger for boligbygninger.

5.7 Opplysningsplikt for formidlingsselskap mv.

Regjeringen foreslår at det innføres en opplysningsplikt for aktører som formidler tjenester knyttet til utleie av kapitalobjekter gjennom digitale plattformer. Opplysningsplikten vil gjelde der betaling for formidlingen er knyttet opp mot gjennomførte transaksjoner. Formidlere av utleie av fast eiendom som ikke foretas gjennom digitale kanaler vil også omfattes.

Forslaget har bakgrunn fra anbefalinger fra Delingsøkonomiutvalget og vil i første omgang gjelde formidling av fast eiendom da dette er tjenester som er særlig utbredt i det norske markedet. Hensikten med forslaget er å identifisere skattepliktige som leier ut eiendom og ha kontrollmekanismer for å avdekke skattepliktig utleie. Fra 2018 ble korttidsutleie av egen bolig skattepliktig på grunn av forskjellsbehandling som skapte konkurransevridninger overfor tradisjonell overnattingsvirksomhet. Forslaget om rapporteringsplikt følger opp denne lovendringen med kontrollmekanismer.

Lovforslaget er meget generelt utformet, der det tenkes avgrensning av virkeområdet regulert i forskrift. Bakgrunnen for dette er at endringer i regelverket kan foretas raskt i takt med den digitale utviklingen. Det vil blant annet ikke være opplysningsplikt om fast eiendom skal benyttes av leietakeren i næring. Opplysningsplikten vil gjelde innledningsvis formidling av utleie av eiendom da dette er mest utbredt, men kan tenkes utvidet til andre forhold etter hvert gjennom forskriftsendring.

Innholdet i opplysningsplikten vil være opplysninger om kontrakter den enkelte utleier inngått siste år, avtalt leie og leie som er formidlet gjennom tjenesten.

Også utenlandske formidlere vil omfattes av opplysningsplikten og sanksjonsbestemmelsene. Dette betyr at selskaper som Airbnb vil ha plikt til å gi opplysninger om leieforhold og betalinger som gjelder utleie av eiendom i Norge.

Forslått ikrafttredelse er 1. januar 2020.

5.8 Frivillige organisasjoner venter fortsatt på regulering av beløpsgrenser

For frivillige organisasjoner gjelder det enkelte lempelige skatte- og avgiftsregler.

Et område som har utviklet seg i praksis, men som ikke har vært regulert i lov, er bruk av såkalte underenheter med egne beløpsgrenser innenfor samme rettssubjekt. Denne praksisen ble foreslått endret ved en fortolkningsuttalelse i 2016, men ble trukket tilbake av departementet på grunn av reaksjoner fra idretten. Departementet melder at de fremdeles vurderer ulike løsninger for frivillige organisasjoner, men at dagens praksis kan videreføres frem til et nytt forslag foreligger.

5.9 Utsatt beskatning for idrettsutøvere – høringsforslag ventet i 2019

Idrettsfond er en særordning med gunstige skatteregler for individuelle idrettsutøvere. Ordningen innebærer blant annet at utøvere kan utsette lønnsbeskatning av inntekter fra idretten ved å sette dem inn på fondet. Ordningen er bare delvis forankret i skatteregelverket, da den i hovedsak er regulert av idrettsforbundenes egne vedtekter.

Skattedirektoratet vil utarbeidet et høringsutkast med forslag til forbedringer av regelverket for idrettsfondsordningen – med høring i løpet av første kvartal 2019.

5.10 Økt adgang til fradrag for tilskudd til vitenskap forskning mv.

21. juni 2017 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (Vedtak 1116):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med skattefradrag for vitenskapelig forskning og komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer. Evalueringen skal vurdere en endring av dagens praktisering av regelverket, en fjerning av kravet til statlig styrerepresentant, en ny ordning tilpasset EØS-regelverk eller om kravet til statlig styrerepresentant kan oppfylles enklere.»

Skattedirektoratet har foretatt en rettslig vurdering av Skatteetatens praktisering av kravet om statlig medvirkning. Etter en gjennomgang har direktoratet kommet til at kravet om statlig medvirkning også kan anses oppfylt i tilfeller der staten medvirker på annen måte enn gjennom en statlig styrerepresentant, dersom medvirkningen gir mulighet for tilstrekkelig kontroll med bruken av tilskuddene. Direktoratet har også konkludert med at for private universiteter og høyskoler som er uten statlig styrerepresentant, men som er akkreditert i henhold til universitets- og høyskoleloven, vil kravet om statlig medvirkning anses oppfylt fra og med inntektsåret 2018.

5.11 Endret praksis for publisering av fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatte- og avgiftslovgivningen

Departementet har siden 2011 holdt en oversikt over samtlige fradragsbeløp i skatteloven samt forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatte- og avgiftslovgivningen på egne nettsider. Fra og med 2019 vil departementet begrense oversikten til en kort beskrivelse av fradragsbeløpene/beløpsgrensene i skatteloven og i forskrifter som gjelder for flere år, når de sist ble endret og med videre henvisninger.

5.12 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Som nevnt er alminnelig skattesats redusert til 22 prosent. Dette medfører endringer i en rekke andre skattesatser for å opprettholde samme effektive beskatning. Tabellen under viser foreslåtte skattesatser og beløpsgrenser for 2019 samt endringene fra 2017-2018.

Til innholdsfortegnelse

 

Indsæt social sharing 1

Indsæt social sharing 2

Indsæt social sharing 3

Last ned



Du kan når som helst enkelt trekke tilbake samtykket du gav oss ved å enten melde deg av vårt nyhetsbrev via linkene du finner nederst i tilsendt mail, eller ved å sende oss en melding via vårt kontaktskjema.

Deloitte bruker opplysninger om din bruk av våre digitale kanaler (våre hjemmesider, nyhetsbrev, påmeldingsskjema m.m.) og seminardeltakelse for å få innsikt i hva som interesserer deg av våre tjenester. Du kan når som helst deaktivere dette her.

Utfyllende informasjon om hvordan Deloitte behandler personopplysninger finnes i vår personvernerklæring.

 

Kontakt

Daniel Herde

Partner

[email protected] | + 47 482 21 973

 
 

Rolf Saastad

Partner

[email protected] | +47 907 47 556

 
 

Nikolai Nitschke Smith

Director

[email protected] | +47 976 90 507

 
 

Lars Erik Norborg

Partner

[email protected] | + 47 992 16 760